Lage hagedam – slik anlegger du dam i hagen

Hvis du eier en dam eller en større vannbeholder, kan du fryde deg over mange spennende vannplanter, som sumpplanter, flyteplanter, undervannsplanter og vannliljer.  

Vannplantene er ikke bare vakre å se på, mange bidrar også til å holde vannet rent. Flyteplanter gir for eksempel skygge som reduserer algeoppblomstring, og bladene til undervannsplantene kan absorbere overflødig næring. Det finnes en lang rekke spennende og interessante vannplanter. 

Les vår sak om vannplanter og vann i hagen om du vil ha gode tips og råd.

Velg et flatt terreng når du skal plassere dammen. Du bør også unngå å plassere den i den aller verste solsteken og heller ikke rett ved trær, der det faller mye løv. 

Vær obs på at du kan støte på store steiner og liknende om du graver nær fjell. Hvis du ikke har lyst til å ty til sprenging eller leie inn en stor gravemaskin, er det en god idé å undersøke forholdene ganske grundig før du setter i gang. 

Bestem formen på hagedammen, skal den kan være stor eller liten, ha bølgende former eller kanskje være skarpt geometrisk. Dammen kan også få ulike uttrykk avhengig av hvilke planter du velger å plante. Ønsker du noe mykt og romantisk i engelsk stil, eller et stilrent kvadrat avgrenset av prydgress? Lek med ulike former og planter til du finner en stil som passer akkurat deg. 

Det finnes også ferdigformede dammer, laget av hardplast, med et forhåndsbestemt utseende. I motsetning til en gravd dam, plasseres den formpressede dammen på et grusunderlag som jevnes ut. Bruk et vater for å sikre at underlaget er rett. Fyll opp med rundt ti centimeter vann i bunnen og fyll på med substrat på utsiden. 

Uavhengig av hvilken form dammen din skal ha, er det praktisk å begynne i midten og grave seg ut mot sidene. Grav omtrent 5 cm dypere enn du har tenkt at dammen skal være, slik at det blir plass til dekorative steiner og plantemateriale. 

Hvis du bygger en større dam, kan du la den ha varierende dybder for å kunne plante en variasjon av planter med ulike behov. Den kan for eksempel være 50 cm dyp i midten og 10–15 cm nærmere kanten. 

Husk at dammen bør være i vater for å få et pent resultat. Hvis den ene siden er høyere enn den andre, vil du se mer av duk og kant på den grunne siden. Det finnes spesielle kantbånd som du kan montere rundt kanten for å få en fin avslutning og noe stabilt å legge duken mot, for eksempel Ecolat kantbånd. 

Som regel legges det en beskyttelsesmatte i bunnen av dammen, eller alternativt kan du anlegge en tykk sandbunn. Det er viktig at det ikke er skarpe steiner eller oppstikkende røtter igjen, da disse kan skade beskyttelsesmatten. 

Deretter legger du i en damduk – det finnes både tilpasset UV-resistent plastduk (PVC) og tykkere, mer elastisk gummiduk. Hvis damduken må skjøtes, bruker du en spesiell type lim. Hvis du derimot har gummiduk, bruker du primer og dobbeltsidig tape for beste resultat. Fyll på med jord eller sand på utsiden. 

Du kan plassere en kokosmatte på damduken som strekker seg litt over kanten. Kokosmatten fungerer som substrat for plantene og skjuler samtidig gummiduken til plantene har etablert seg. Kokosmatten kan i sin tur dekkes med sand, grus eller vannplantejord, avhengig av hvilke planter du ønsker. Den finnes som en kantmatte. Et annet alternativ for å skjule duken er en steinmatte. Dette er passende i områder med kraftig helning eller i bekker. 

Tips! Planter med høyt næringsbehov, som for eksempel vannliljer, kan plantes i spesielle plantekurver med vannplantejord spesielt tilpasset for dem. 

Fyll gjerne dammen med regnvann eller sjøvann, da dette gir en god økologisk balanse fra begynnelsen av. En liten bekk eller en gravd imitasjonsbekk fra takrennen kan også brukes for å forsyne dammen med vann, og du kan også plante vannplanter langs denne.

En liten fontene eller lignende får vannoverflaten til å bevege seg, noe som gjør det vanskeligere for mygg å legge egg. 

For å holde vannet rent og klart, velger du et filter og en pumpe som er tilpasset vannmengden og forholdene i dammen din.  

Du kan beregne hvilket system som passer basert på vannmengden (størrelsen på hagedammen). Pumpens kapasitet måles i liter per time (l/t). Som en generell regel bør en pumpe klare å sirkulere hele dammens vannvolum minst en gang hver annen time, slik at det blir tilført oksygen og holdes i bevegelse for å holde vannet friskt. For en dam på 2000 liter bør du ha en pumpe som kan håndtere minst 1000 l/t. For mindre dammer er det mulig å velge en solcellepumpe, slik at du ikke er avhengig av strømuttak.  

Det finnes forskjellige typer filtre, som mekaniske filtre, biologiske filtre (ofte brukt i plantedammer) og UV-filtre. Mekaniske filtre fanger opp større partikler, mens biologiske filtre bruker bakterier for å bryte ned skadelige stoffer. UV-filter bruker ultrafiolett lys for å drepe alger og bakterier. Hvis pumpen har såkalt UV-C-lys, unngår du for eksempel grønt vann. Hvis filteret har bakspyling, reduseres behovet for å ta ut og vaske filteret. 

Skal du ha fisk, eller tenker du å bade i dammen, betyr det en høyere belastning på systemet, og da trenger du en kraftigere installasjon. Fiskedammer, spesielt de med koi, krever kraftigere filtreringssystemer fordi fisken produserer avfall som må filtreres bort. 

Tenk også på eventuelle tilbehør som kan være nødvendig, som slanger, koblinger og kanskje en fontene eller en foss for ekstra oksygen, liv og bevegelse. 

Tenk nøye gjennom hvor du plasserer pumpen og filteret. Pumpen bør plasseres slik at den effektivt kan sirkulere vannet, og filteret bør være lett tilgjengelig for rengjøring og vedlikehold. 

Noen graver ned filteret utenfor dammen, eller bygger det inn slik at det ikke er synlig. Mange filtre skal imidlertid tas inn om vinteren for å unngå frostskader, så plasser det enkelt for rengjøring, men også lett tilgjengelig slik at du kan ta det inn for lagring. 

Hvis du ønsker en fontene i dammen eller et lite vannfall, trenger du en spesiell pumpe. For de som ønsker en fontene eller vannfall, finnes det for eksempel fontenepumper som er et godt alternativ, og for de som ønsker en steinfontene eller en figurfontene, finnes det vannsteinspumper. Disse pumpene er konstruert for dette formålet og har derfor en design og ytelse som passer oppgaven. 

I dag kan du også kjøpe flytende fontener og luftpumper – for bedre oksygenering og vannkvalitet. 

For de som vil ha fisker i vannet, er koi eller karpe de aller vanligste, men de spiser gjerne opp eggene til ville frosker og salamandere, så hvis du ønsker å støtte de ville artene, er ikke fisk det beste valget. Det kreves også et kraftigere rensesystem, som nevnt, og hagedammen må være ganske stor for at det skal fungere.  

Barn kan drukne, selv i grunt vann. Hold derfor alltid øye med små barn, og sett gjerne opp et gjerde rundt dammen. La også en side være grunn, eller legg til en redningsbrett slik at eventuelle dyr som ekorn og hunder kan komme seg opp hvis de ved et uhell faller i. 

Til slutt, nyt vannet i hagen din! 

Du er her:

• Tips og råd - Uteplanter og hage