Bladlus – hobbygartnerens plage

Det finnes flere hundre arter av bladlus bare i Norden, og mange arter kan få flere unger per dag. Det trengs ikke alltid en hann engang – hunnene kan enkelte ganger klone små kopier av seg selv helt uten å være befruktet. Når det blir altfor trangt på en plante fødes det unger med vinger som lett kommer seg videre til nye planter. Bladlus kan dermed raskt innta et helt område.  

Bladlus legger fra seg skinn, og et første tegn på bladlus er nettopp deres hvite skinn som ligger på bladet. Selve lusen sitter gjerne på nye skudd og på undersiden av blader. Iblant kan man se hvordan bladene har rullet seg sammen, noe som tyder på at bladlusen har sprutet gift inn i dem og på den måten hindrer vekst. 

I tillegg til at bladlus gjør plantene svakere når de suger næring ut av dem, så etterlater de avføring etter seg, såkalt honningdugg. I avføringen kan luftbårne soppsporer feste seg, og planter kan dermed bli utsatt for soppangrep, fra for eksempel sotsopp.  

Enkelte maursorter elsker den søte honningduggen og melker gjerne bladlusen på dem. Til gjengjeld beskytter de mot rovinsekter som for eksempel marihøne. Men til tross for at bladlus er en uting for gartneren, finnes det heldigvis mye man kan gjøre for å bekjempe dem. 

For at antallet bladlus skal holdes på et rimelig nivå er det viktig å holde kontroll på angrepene tidlig, samt å hjelpe deres naturlige fiender, som for eksempel marihøner, saksedyr, parasittvepser, nettvinger og bladlusløve – de spiser alle bladlus i mengdevis.  

Med rovinsekter i hagen blir bladlus sjelden et problem. Og det rovinsektene ønsker seg mest av alt er mangfold. Dyrker du mange ulike planter og blomster får du altså et miljø der bladlusen får det vanskeligere – og det er ikke bare på grunn av at du hjelper deres fiender. Bladlus er nemlig glade i monokulturer, det vil si det motsatte av mangfold. Når det bare vokser en og samme plante på et stort område får de nemlig ubegrenset med favorittmaten sin. Så miks og bland gjerne friskt i friland og i blomsterbed.  

En annen måte å hjelpe rovinsektene på er å sette opp hjem til dem. Det finnes fine marihøne-hus du kan kjøpe, og saksedyr liker å gjemme seg i en fuktig, rullet avis. Plasser dem nær bladlusens kolonier, så er de snart på jakt. 

Bladlus går gjerne løs på svake planter. Derfor er det viktig å holde plantene i form, slik at de står seg bedre mot angrep, for eksempel gjennom å gjødsle regelmessig og å opprettholde vanningen. Uttørkede planter er mer attraktive for bladlusen ettersom de har større konsentrasjon av sukkeroppløsning. De dukker derfor gjerne opp når det er tørt ute.  

Insektgift mot bladlus er en dårlig idé ettersom det samtidig dreper bladlusens fiender, rovinsektene. Disse bruker lang tid på å komme tilbake, mens bladlusen reproduserer seg raskt og blir enda flere enn tidligere. Paradoksalt nok øker altså bladlusen på sikt om du forsøker å forgifte dem. Dette gjelder også for eksempel mygg og mange andre skadeinsekter.  

En hjemmelaget løsning som vann med såpe er mer skånsomt, men likevel effektivt om den treffer lusen direkte.  

• 1 dl såpe (grønnsåpe)

• 4 dl vann 

• (Eventuelt et par dråper rødsprit. Det tørker ut lusen, men kan også gi brannskader på plantene hvis det er mye sol ute. Ofte er det nok med kun såpe.)  

Du kan også klemme i hjel lusen eller rett og slett sprute dem bort med en hard vannstråle – rovinsektene spiser de opp nede på bakken. Angrepne deler av planten kan også klippes bort i enkelte tilfeller, som for eksempel på hestebønne der de ofte sitter i kolonier på toppen.  

Et annet hjelpemiddel er limfelle, som plasseres blant de angrepne plantene. 

Bladlus er en naturlig del av en hage, og det å eliminere dem helt er vanskelig. Bladlus vil alltid dukke opp fra tid til annen, takket være sin enestående reproduksjonsevne. Men heldigvis er de relativt enkle å få bukt med, så test ut noen av rådene over – og lykke til!

Du er her:

• Tips og råd - Skadedyr og ugress